Fra hodet til kroppen #3

Tidligere innlegg i serien om verktøy for å trygge nervesystemet:

Om nervesystemet og trygghet
#1: Pust, rolige bevegesler og kontakt med kroppen
#2: Viktigheten av trygge relasjoner

____

 Visste du at kroppen din ikke nødvendigvis skjønner forskjell på hva som skjer i hodet ditt og hva som faktisk skjer i med deg i virkeligheten akkurat nå?


Tenk deg at du holder en sitron i hånda di. 

Se det for deg nå.


Se så for deg at du legger den på en fjøl og skjærer den i skiver. 

Tenk at du deler ene skiven i to, og så  putter du den  inn i munnen og suger…

Merker du at spyttkjertlene dine reagerer?



Eller tenk på en skamfull opplevelse du har hatt. 

Noe som fikk deg til å gjemme deg under dyna og ikke ha lyst til å gå ut døra.

Tenk godt etter og prøv å huske de mest skamfulle detaljene.

Kjenner du rødmen brer seg i ansiktet? 

At blikket går nedover mot gulvet og skuldrene blir litt høyere?


Hvis du merket noe reaksjon i kroppen fra eksemplene over kan du nok også se for deg hvordan bekymringer, dårlig samvittighet og tanker om milelange to-do-lister og ubetalte regninger kan gjøre at du spenner kjeven, hever skuldrene, at blodtrykket stiger og at stresshormonene strømmer ut i blodet.


Et av de beste verktøyene for å regulere nervesystemet ditt er derfor evnen til å flytte fokuset til kontakten med kroppen din, vekk fra det som foregår i hodet. 

Evnen til å flytte oppmerksomheten fra tankekjøret oppi toppen og ned til kontakten mellom føttene og underlaget, mellom baken og underlaget, til kontakten med pusten din og med pulsen. 


Men hvis du har testet «mindfulness» eller lignende når bekymringstankene står på for fullt vet du kanskje at dette er lettere sagt enn gjort?

Derfor må du øve i «fredstid». 

Det er som med musklene du trener på treningssenteret; - du må jobbe jenvlig for å kunne ha styrken du trenger når du skal bære tungt. 

Du må løpe jevnlig over tid hvis du skal være i stand til å løpe maraton.


Øv på tanker som er lettere å flytte oppmerksomheten vekk fra før du prøver deg på de store oppgavene.

Se etter små utfordringer rundt deg. Kanskje du kan tåle å vente i kø litt lengre før stresset tar deg? 

Utsette å svare på halvviktige mailer i noen minutter mens du øver deg litt?

Og se om du mykt kan flytte fokuset til fotsålene. Krølle eller løfte tærne. Og kjenn hvordan det forandrer kontakten med underlaget. 

Beveg litt på anklene, og kjenn om du kan få kontakt med hele foten din.

Kanskje du bøyer og strekker litt på knærne, beveger litt på hoftene.

Og hvis du sitter, kanskje du kan kjenne baken mot underlaget? Bevege deg fra sitteknute til sitteknute? Vippe litt forover og bakover?

Øv på dette når livet er lettere og du egentlig ikke føler du trenger det. 

Da har du verktøyene lettere tilgjengelig når de vanskelige og mest stressende tankene tar over. ❤️