Kroppens vedlikeholdssystem

(Andre episode av 3 innlegg om balanse i nervesystemet)

I forrige blogginnlegg lærte du om kroppens stressreaksjon, om hva som skjer i kroppen når hjernen oppfatter noe som fare, og om viktigheten av balanse mellom stress og hvile, aktivitet og vedlikehold.

Hvis du ikke allerede har lest dette, så gjør det før du fortsetter! Dette er nemlig andre episode :)

Du fikk også vite i forrige innlegg at kroppens stressreaksjon er sunn og at vi tåler mye stress, men at etter de store stress-utskeielsene hvor kroppen konsentrerer seg om å overleve farlige situasjoner så er det viktig med nok hvile og vedlikehold før neste utskeielse.

Når vi over lengre tid ikke tar oss tid til vedlikeholdet som trengs får vi imidlertid kjennskap til problemene og de negative konsekvensene av stress, og vi begynner å skjønne hvorfor stress ofte omtales som ugunstig, og til og med farlig.

Når vi pusher og pusher, stresser, prøver å rekke for mye, trener for mye uten å hvile, spiser dårlig mat, ikke tar oss tid til å bearbeide livets sorger og utfordringer og glemmer å puste dypt og være tilstede i øyeblikkene, så hindrer vi også kroppen i vedlikeholdsarbeidet som trengs for å holde det fantastiske maskineriet vårt igang.

Og her er det viktigste å vite om de negative konsekvensene av stress; har vi nedprioritert vedlikeholdet over lang tid kommer vi etterhvert til et punkt der kroppen ikke like lett kommer i vedlikeholdsmodus, selv om vi prøver å hvile mer og tar det mer med ro! Og da er veien kort til et nervesystem i totalt ubalanse, med store negative konsekvenser for helsa vår og livene våre.


Så hva er det egentlig som styrer dette vedlikeholdet, og hvorfor blir det vanskeligere å hvile når stresset har vært høyt for lenge?


VAGUSNERVEN(E)

Du har sikkert hørt om vagusnerven? 

Vagusnerven er den lengste av de 12 hjernenervene våre, og den eneste som går ut av hodet. Den består egentlig at to nerver med rundt 200 000 utløpere! men for enkelhets skyld kalles den bare vagusnerven. De to nervene går fra hjernestammen vår, nedover langs spiserøret på hver sin side og har utløpere til strupehodet, til hjertet, lungene, mage, tarmer og de fleste av de indre organene og kjertlene i bukhulen.

"Axel_Kock/Shutterstock.com, bilde brukt under lisens fra Shutterstock"

Vagusnerven står for mesteparten av styringen av det "parasympatiske nervesystemet", eller enklere sagt; den delen av nervesystemet som roer oss ned. Bremsen i kroppen vår. På - knappen for vedlikeholdsmodus.

Måten dette skjer på er at vagusnerven rett og slett setter på en brems på hjerterytmen vår på utpust når vi hviler. (stopp litt her og les siste setningen på nytt, så du vet du ikke hoppet over denne kunnskapen)

Pustemuskulaturen vår er mest aktiv på innpust, og slapper av på utpust. Når vi sitter stille, ligger eller på andre måter bruker nesten bare pustemuskulaturen, mens annen skjelettmuskulatur hviler, kan kroppen vår spare masse energi på utpusten. Og det er akkurat det den gjør via vagusnerven. Vagusnerven setter på en brems på hjertet vårt på utpust, sånn at hjertet slår langsommere på utpust enn på innpust. Dette kalles HRV (Heart rate variability) og er sånn feks moderne smartklokker som Garminklokkene kan måle om vi er stressa eller rolige. 

Har vi en aktiv, sunn vagusnerve så blir overgang fra aktivitet til hvile rask og effektiv. Da kan kroppen hvile når vi sitter på bussen, når vi snakker på telefon med venner, når vi sitter på en benk i skogen eller når vi ser på film.

Men så har det seg sånn at nervebaner som brukes ofte blir sterkere og mer effektive! Og motsatt...

Hvis du har stresset mye over lengre tid er nervebanene i det "sympatiske nervesystemet", gassen i kroppen, blitt som store hovedveier det er lett å følge, mens nervebanene i det "parasympatiske nervesystemet", som roer oss ned og setter igang vedlikeholdet, er blitt som gjengrodde stier. De blir vanskelige å finne.

Ved langvarig stress, utbrenthet eller fatigue er vedlikeholds-stien blitt nesten helt gjengrodd, og det kan bli ganske vanskelig å få kroppen over i vedlikeholdsmodus. Hvis du i denne situasjonen måler stressnivåene dine vil du kanskje se at målingene viser stress selv om du sitter i sofaen og slapper av. Og når nervesystemet er skikkelig ute av balanse, som ved langvarig utmattelse så er det god sjans for at kroppen velger stress-hovedveien heller enn den gjengrodde vedlikeholdsstien selv om du ligger i senga. Selv når du sover! *

Kroppen blir sittende fast i stressmodus, litt lignende når man har influensa og kroppen jobber hele tiden. Også glemmer kroppen nesten at vagusnerven finnes og kan brukes.

Så hva er da medisinen?

Følg med i neste episode, der du vil lære om naturlig vagusstimulering og om hvorfor riktig pust og øvelsene fra MediYoga er så fantastiske til å hjelpe vedlikeholdssystemet igang igjen 🥰

* Hvis du har en Garminklokke og du måler lave stressnivåer med beskjed om at du er i vedlikeholdsmodus og lader godt mens du føler deg stressa og dårlig så vit at dette kan være en tredje tilstand i nervesystemet, og ikke nødvendigvis er "Rest and Digest". Dette skal du få lære om, men det kommer i et enda senere innlegg)