Stress! Bra eller dårlig?

helse nervesystemet stressmestring Jun 26, 2025
Hvis du går til Store Norske Leksikon på nett og leser om «stress» står det at «Stress betyr påkjenning eller belastning». Det står også at det er et vidt begrep og omfatter både fysiske og psykiske påvirkninger (stressorer) og kroppens reaksjon på disse.

Fysiske og psykiske påvirkninger eller "stressorer" kan være alt fra bekymringer, skader og ulykker, usunn mat, vanskelige relasjoner, sorg, lite søvn, mugg, støy og kjemikalier til positive ting som trening, berg- og dalbaner, fødsel, skrekkfilmer og utfordrende triks på skateboardet.



Men hva skjer egentlig i kroppen ved stress?

Og hva er det som gjør det bra eller dårlig? 



Kroppens stressreaksjon er kroppens respons på hva hjernen oppfatter som FARE, og er utviklet gjennom mange tusener av år for at vi lettere skal kunne overleve farlige situasjoner. Og vi er perfekt designet til å tåle MYE stress!

Når hjernen opplever at kroppen er i en farlig situasjon setter den igang en kjede av reaksjoner, der hjertet slår raskere, blodårene trekker seg sammen, blodet omdirigeres vekk fra indre organer og vedlikehold, og over til skjelettmuskulatur (de store, sterke musklene du kjenner gjennom huden) og luftveier. Pusten går raskere og blir mer overfladisk og pupillene utvider seg og man får tunellsyn. Immunforsvaret senkes så kroppen ikke skal begynne å bruke energi på reparasjon midt i kampens hete, og blodårene ved huden trekker seg sammen så man ikke skal miste like mye blod om man blir skadet.

Dette er bare noen av tingene som skjer, men alle disse reaksjonene i kroppen er beregnet for å gjøre oss sterkere, raskere og bedre i stand til å overleve farlige situasjoner. Bedre istand til å oppfatte faren og få styrke i musklene så man kan kjempe mot en angriper eller løpe vekk fra situasjonen. Og bedre i stand til å håndtere skade som måtte skje underveis. Vi kjenner heller ikke smerte like sterkt som ellers.

Vi blir rett og slett litt overmennesker! Med superkrefter!

Dette er noe vi ikke selv kontrollerer, men som kroppen ordner for oss. 

Du har sikkert erfart selv at kroppen reagerer lynraskt på ting du ikke engang rekker å bli bevisst på, som et insekt på huden? Eller at musklene spenner seg automatisk og du blir mer «på vakt» både med syn og hørsel i situasjoner du opplever utrygge?

Så stress er i utgangspunktet bra, til og med livsnødvendig! Det hjelper oss rett og slett å overleve, og har gjort at vi har overlevd i generasjoner.


Men så har du vel også lært masse om at stress kan være dårlig for deg, så hvordan henger dette sammen?


Denne stressresponsen vi akkurat har snakket om er noe mange kjenner gjennom uttrykket «Fight or flight». 

Men hva er naturlig å gjøre etter man har overlevd livsfare?
Jo, da kommer man seg i sikkerhet, for å hvile, restituere og reparere. La sårene gro og energien komme tilbake.


Nervesystemet vårt styrer det meste i kroppen; alt av muskler, både de store som er lett å kjenne utenpå huden og muskler som sørger for bevegelse i tarmen, hjerterytmen, hvor raskt vi puster og det sender elektriske impulser til kjertlene som produserer hormoner. Det mottar også signaler fra alle sansene våre og har altså en lynrask reaksjon hvis den tolker signalene som faresignaler.

Dette systemet vårt skal veksle mellom to tilstander gjennom døgnet: (noen ganger veksler det mellom tre, men det skal vi snakke om senere). 

Den ene tilstanden, som kan sammenlignes med gasspedalen i bil, og som sørger for stressresponsen, hjelper oss å overleve og gjør oss aktiverte og handlingskraftige, kalles på fagspråket «det sympatiske nervesystemet». Det har vi allerede snakket litt om, og selv om det heter sympatisk så føles det ikke alltid like sympatisk når det kjører på max styrke med hjertebank i situasjoner vi ikke ønsker. Som på en presentasjon på jobben eller under en tale i et bryllup.



Den andre tilstanden kan sammenlignes med bremsen i bilen. Den står for vedlikeholdet i kroppen, avspenning, kjærlighet, kreativitet, hvile, fordøyelse, søvn og restitusjon og er kjent som «Rest and digest». På fagspråket kalles denne tilstanden «Det parasympatiske nervesystemet». 



Når du nå har lært at stressreaksjonen omdirigerer blodet vekk fra indre organer under fare, får hjertet til å banke raskt og pusten til å bli overfladisk så er det kanskje ingen overraskelse at det motsatte gjelder under «Rest and digest». Blodet går vekk fra skjelettmuskulaturen og tilbake til indre organer. Kroppen setter igang med fordøyelse, spalting av næringsstoffer, produksjon av energi  i cellene og med generelt vedlikehold. Avfallsstoffer fraktes ut av kroppen. Pusten går langsommere og dypere og kroppen får mulighet til hvile, oppladning og reparasjon.


Da begynner du kanskje å få et klarere bilde av svaret på om stress er bra eller dårlig for deg? 

Det er såklart balansen som er viktig! Mellom gass og brems. Mellom aktivitet og vedlikehold.



Kroppen vår er designet for å tåle høyt stress, til og med over tid, men den trenger også nok vedlikehold, og nok pause fra stressreaksjonene til at den kan ta seg av alt vedlikeholdet som ble nedprioritert i kroppens reaksjon på stresset.

Hvis du ikke gir kroppen nok tid til vedlikehold blir det som å lade mobilen til 10% før du skal ut hele dagen og ha lange telefonsamtaler… eller som å delta i sykkelløp uten å olje sykkelen mellom løpene og skifte bremseklossene når det trengs.

Nå har du litt grunnkunnskap, så i neste blogginnlegg skal vi snakke litt om balansen mellom disse to tilstandene i nervesystemet, og hva som skjer med kroppen når du bare trykker på gassen, som er det mest populære og høyest respekterte å gjøre i samfunnet vårt idag.

Følg med i neste episode om stressets mysterier…. 🥳


 

Ikke gå glipp av ukentlige tips og inspirasjon! 

Bli med meg på eventyr med MediYoga, pust, meditasjon, og balanse i hverdagen. 

Jeg misliker spam og vil aldri misbruke opplysningene dine. Du vil motta eposter fra Frisk I Balanse, Hanne Søbye med nyttige tips, tilbud og nyheter. Du kan når som helst trykke "avmelding" i en e-post fra meg. Ved å legge inn opplysningene dine samtykker du i behandling av personopplysninger i tråd med personvernerklæringen