Drømmen om Jotunheimen 2

For ikke lenge siden skrev jeg om drømmen min om å en dag kunne gå fra hytte til hytte i Jotunheimen, som er en drøm som har holdt meg oppe gjennom mange tunge stunder med ME/CFS.

I begynnelsen av denne uka var jeg og mannen en tur på hytta på Sjusjøen uten barn, og fikk oss et par gode gåturer. Mandag gikk vi 15 km og tirsdag gikk vi 18 km og over 3 topper!! 

Og jeg kjenner på sååå fantastisk stor takknemlighet! Det er ikke lenge siden jeg begynte å bygge meg opp fra å ha vært sengeliggende med ME/CFS i begynnelsen av 2020. Med litt øvelser fra MediYoga hver dag, og så 5 minutters turer ut av hus. Litt etterhvert med en rutine på 20 minutter morgentur hver dag. 

Jeg har gått mangfoldige turer i den lokale parken med drømmen om Jotunheimen i bakhodet. Rolige gåturer i parken mens jeg passet på at pulsen ikke skulle bli for høy i den lange bakken, mens jeg tenkte at jeg «trente» til fjellturer langt der fremme.

Sommeren for to år siden klarte jeg 14 km i fjellet uten å bli dårlig etterpå!  - men da jeg prøvde meg på 16 km 3 uker etter fikk jeg igjen et av de velkjente «krasjene» man opplever etter trening med ME og jeg ble dårlig i 10 dager etterpå. Det føltes likevel som en vanvittig seier å ha kommet så mye nærmere.

Denne uka gikk vi altså langtur to dager på rad, noe som også er helt nytt. Jeg har alltid måttet legge inn en hviledag ved sånne store utskeielser for å ikke bli dårlig igjen, men nå i det siste har jeg merket at kroppen tåler mer, så jeg trenger ikke like store pauser som tidligere. Første dagen ble det 15 km, med et godt regnskyll underveis, og selv om jeg kjente jeg kunne gått lengre så var vi så våte at vi sparte den lengste turen til dagen etter.



Tirsdagen hadde vi lagt inn mange alternative ruter, utifra hvordan jeg kjente formen var underveis. Det ultimate målet var å få med seg alle tre toppene på turen, men jeg regnet bare med å klare de første to som lå ganske tett. 

Da vi hadde kommet ned fra den andre toppen og egentlig bestemt oss for å gå videre til mål uten å gå opp på den tredje så kjente jeg at kroppen fungerte såå mye bedre enn jeg hadde sett for meg, og jeg bare måtte prøve meg opp til den siste toppen! Selv om det kanskje ville få konsekvenser i form av dårligere form noen dager. Opp til den siste toppen hadde jeg så mye barnlig kribling i magen at hadde jeg vært mange år yngre hadde jeg løpt opp fordi jeg var så glad for å klare dette!!

Nå sitter jeg hjemme i stua igjen, to dager etter. Reisedag igår, og tid med barna etterpå. Pluss hvile såklart. Idag skal jeg snart ha gruppemøte i medlemsportalen «Ditt eget rom», med en fin gjeng MediYogadeltagere jeg gleder meg til å henge med 🥰  og neste onsdag blir det gruppemøte med gjengen i onlinekurset «MediYoga / medisinsk yoga ved utmattelse», der jeg underviser i disse metodene jeg selv har brukt for å bygge meg opp fra sengeliggende.

Jeg har fremdeles ME/CFS og har begrenset med energi i det daglige, men lever likevel et liv jeg for få år siden ikke turte å drømme om. Og jeg har nå større og større tro på at jeg en dag vil bli helt frisk. Og ikke minst, jeg ser at jeg snart kan realisere drømmen om Jotunheimen!!

Håper dette kan være til inspirasjon for deg som er i en lignende situasjon og ikke ser veien fremover ❤️ det er mulig!

Varme hilsener fra Hanne

Hvis du vil se bilder fra turene så finner du Frisk I Balanse både på Facebook og på Instagram 🥰