Å unne seg omsorg

Hvor ofte unner du deg omsorg og hjelp fra noen som kan det?

Drar til behandling hos en fysio eller lignende, eller får deg en massasje, selv om det føles for dyrt?

Tar et kurs der du blir veiledet gjennom noe som er godt for kroppen din?

Tirsdag unnet jeg meg endelig en time med psykomotorisk behandling, og forskjellen nå er stoor! Jeg er mye mer på plass i kroppen min. 

Men jeg ventet lenge før jeg dro og tenker jeg burde dratt mye tidligere.

Det har vært en slags stolthet i å klare meg selv. Med jevnlig MediYoga, morgenturer og aktivitet har jeg tenkt at det skal gå fint uten, og nesten skrytt av det til meg selv; «Jeg klarer meg helt fint selv!»

Men etter jeg tok på meg for mye fra februar til april i år (som jeg har skrevet om tidligere) så har kroppen også gitt klar beskjed om at jeg har gått over grensa for hva jeg tåler.

Og det setter seg i kroppen. Det gjør det alltid.

Så hvorfor har jeg holdt fast på denne stoltheten og ikke fått meg behandling tidligere?

Svaret er at jeg vil «klare selv!». 

Derfor lar jeg det gå for lenge, og så må jeg justere. Og det er jo også greit. Det er sånn jeg lærer.

Samtidig vet jeg at noe av det sunneste vi gjør er å spørre om hjelp! Og det er jo det jeg lærer bort til andre 😅

Vi er jo alle avhengige av hverandre og trenger hverandres hjelp.

Så idag er jeg jordet, på plass og rolig i kropp og sinn, og vet at jeg har gjort et godt valg. 🥰

Varme hilsener fra Hanne

PS. Del gjerne med meg hva du gjør for å hjelpe kroppen din på vei 😍

PPS. Hvis du vil lære noen av de teknikkene som gjør at kroppen min fungerer bra nesten hele tiden nå, så sjekk ut hjemmesidene mine og se om du finner noe for deg 🥰