Vaner som varer

Morgentur i parken. Minusgrader og frost. 

Endene flokker seg sammen på det kalde vannet, trærne står uten blader og bekken flyter stille forbi, med is i kantene.

Allerede før jeg gikk hjemmefra har jeg fått gjort unna noen av de gode vanene jeg har bygget opp. Et stort glass lunket vann, 15 minutter øvelser, god frokost og nå er jeg akkurat hjemme fra en deilig morgentur i kulde og sol. 

Så da kan jobbdagen begynne :) med gode pustepauser mellom oppgavene, og etterhvert litt yoga.

Hvordan er det med vanene dine? Har du noen gode vaner som gjør dagen din litt lysere og lettere?

Idag på turen slo det meg hvor mye livet mitt har forandret seg de siste årene.

Fra jeg frem til 2019 bare kjente hverdagen som orkestermusiker, med høye prestasjonskrav og jobbtider som absolutt ikke passet sammen med livet som småbarnsmor, gjennom tidlig i 2020 hvor jeg var var sengeliggende med ME og til nå, hvor jeg bruker dagene mine som yogalærer, pustecoach og mindfulnesslærer til å både ta vare på meg selv og egen helse, og til å hjelpe andre som går gjennom lignende utfordringer som jeg selv har vært gjennom.

En av de aller viktigste tingene jeg har lært, og som jeg innser at har vært helt, helt avgjørende for å komme meg opp fra senga og den heftige utmattelsen er at vaner ikke behøver å være store for å gjøre inngripende forandringer over tid.

Tvert imot! De vanene som er små nok til at jeg kunne gjennomføre dem selv på de dårligste dagene er helt klart de som har fått meg lengst, og som jeg har klart å ta vare på og utvikle videre.

Og alle vanene som har tatt meg fra sengeliggende med ME til der jeg er idag startet faktisk med bare 2-3 minutter!

Da jeg startet med pusteøvelser og MediYogaøvelser etter 2 mnd sengeliggende var jeg ikke i stand til mer enn et par minutter av gangen, så vanen min med MediYoga ble bygget ganske annerledes enn for alle de som begynner med hele programmer. En øvelse på 2 minutter, og så hvile.

Etter å ha fått inn vanen med litt MediYoga hver dag, så den gikk av seg selv og jeg etterhvert tålte mer enn 2 minutter, bygget jeg så litt etter litt vanen med å få meg dagslys tidlig.

Igjen startet jeg i det små, først med å stikke hodet ut av terrassedøra, kanskje etterhvert sette meg noen minutter på terrassen. Så begynte jeg med små turer ut døra, bare 5 minutter i begynnelsen, og så etter noen måneder ble vanen til en morgentur i parken, på minst 20-30 minutter. 

Nå er morgenturen en innarbeidet vane som nesten går av seg selv. Kroppen er blitt så vant med dette at det å ikke få dagslyset gjør at kroppen føler seg utilpass.

Men jeg tillater meg selv likevel alltid på dårlige dager å heller stikke hodet ut av terrassedøra og myse mot sola eller å sette på dagslyslampa ved siden av frokosten.

Hvis du har noen gode vaner du har bygget opp og vil dele om, send meg såå gjerne en mail 😍 

Og husk at det i desember blir julekalender i medlemsportalen der du hver dag får en liten øvelse på noen få minutter 🥰 hvis du vil ha rabattkode til denne nå i november og ikke er på epostlista så meld deg på epostlista i skjemaet under 😃 (og husk å krysse av i boksen så jeg har lov til å sende deg mailene 😁)

Varme hilsener fra Hanne