Tilstedeværelse og tunge følelser

Noen ganger river det litt ekstra i hjertet. Kanskje noen rundt deg sliter, kanskje du har økonomiske bekymringer for deg og familien, kanskje du opplever urettferdighet som tærer på, sorg, eller kanskje du sliter med traumehistorie som jevnlig dukker opp når den er minst ønsket.

Ofte får vi råd om aksept. Om å akseptere det som er, og stå i det som best vi kan. Eller vi får velmenende råd om «gode løsninger».

Men hvordan kan vi i praksis akseptere det som er, når det ikke i det hele tatt er sånn vi skulle ønske? Og hvordan kan vi lete etter løsninger uten at det bare blir enda mer tanker?

Når det stormer som mest er det i min erfaring ekstra vanskelig å være tilstede, uansett hvor mye vi vil, selv om den beste medisinen kanskje er akkurat dette med å roe nervesystemet og bli mer tilstede i det som er her og nå. Og verktøyene vi har lært som «skulle hjelpe» blir ofte vanskeligere å bruke og mindre virkningsfulle.

I disse øyeblikkene opplever jeg at det er kontakten innover med kroppen som er den viktigste brikken. For det er denne kontakten innover med oss selv vi lett mister når hodet fyller seg med stressende tanker. Og spesielt med traumehistorie, som mange av oss på ulike måter har, er kontakten med kroppen noe av det som forsvinner først. Kroppen beskytter deg mot det vonde med å redusere evnen din til å kjenne etter.

Så hva gjør vi for å komme i kontakt med oss selv i disse vanskelige situasjonene? 

Mine beste verktøy for dette er «trygghet» og «kontakt med kroppen»

Kontakt med kroppen
Det å kjenne føttene mot underlaget, krølle tær og fingre, sukke høylytt, kjenne baken mot underlaget, sitteknutene mot underlaget, bevege kroppen mykt fra side til side, bevege ryggraden mykt, hoftene, er noe av det jeg selv opplever som effektivt for å igjen opprette kontakt med kroppen.

Trygghet
Hvis du ser på små barn er noe av det som roer dem mest det å få et godt fang å sitte på og trygge armer som holder rundt. Kanskje også et kosedyr de kan holde rundt. Kanskje litt vugging frem og tilbake, kanskje noen som synger rolig for dem, med myk stemme. Dette hjelper dem å regulere nervesystemet og trygger dem så de kan tåle å være tilstede med det som er av følelser, selv om det er overveldende. 

Som "voksen og ansvarlig" føles det kanskje ikke like naturlig å med et fang å sitte på, men kanskje du kan finne noe som kan gi deg en smak av denne tryggheten likevel? Krype under dyna og holde rundt en pute, liggende i fosterstilling? Få en god klem av noen du er glad i? Kanskje du til og med har et kosedyr tilgjengelig? Eller noen du kan ringe som kan roe deg med myk stemme og betryggende ord?

Og om ikke du kan få en klem av noen andre, kan du gi deg selv en klem? Ta høyre hånd på venstre skulder og venstre hånd på høyre skulder, stryk gjerne eller klapp litt på skuldrene, og gi deg selv en så god klem som du kan. Gjerne mens du vugger mykt fra side til side.

Hvis vi får tilgang til denne tryggheten kommer gjerne også følelsene frem. Kanskje er det til og med sånn at tårene kommer.

Da er vi ved kjernen ❤️ og kontakten med kroppen og tilstedeværelsen er brått mer tilgjengelig, samtidig som tankene roer seg. Det er nok ikke særlig behagelig å stå i følelsene, det er jo en grunn til at kroppen ville beskytte oss, men det er såå mye sunnere for oss å få kontakt igjen med oss selv, litt etter litt, i passende porsjoner, enn å flykte inn i stresstankene.

Hvis du kan lene deg inn i disse øyeblikkene istedet for å haste inn i løsningsmodus med hundre stresstanker og vekk fra kroppen, så er du et godt skritt nærmere aksept og tilstedeværelse, selv når det stormer.

Så tipsene mine idag til deg som kjenner deg igjen i dette er: 
Finn noe mykt å holde rund, og kryp litt under dyna hvis du kan. Ligge i fosterstilling, og len deg inn i det som kommer. Uten å tenke rasjonelt, men heller bare kjenne etter. Inn i de store følelsene, sammen med det du kan finne av trygghet.
 
Kanskje det kan hjelpe deg akkurat idag?

Hvis du vil lære flere verktøy for mer kontakt med kroppen og mer tilstedeværelse i en hverdag som ikke alltid er som vi ønsker så bli med på graiswebinaret "Tilstedeværelse gjennom bevegelse" den 26. mai kl 19:00.

Varme hilsener fra Hanne