Om nervesystemet

balanse nervesystemet Aug 02, 2023
Nervesystemet vårt!

Det viktige nervesystemet.

Som kontrollerer musklene våre, både de vi kan og de vi ikke kan styre med viljen. Fra biceps til hjerte, fra spenstig setemuskulatur til tarmer, fra forming av leppene til nyrenes glatte muskulatur.
Som tar seg av informasjonen til og fra sansene våre, alarmerer oss når en edderkopp kryper på armen, sier ifra når vi går ut i shorts og t-skjorte i 20 minus, får oss til å hoste når vi får knekkebrødsmuler ned i luftveiene. 
Det styrer også kjertlene våre, som produserer hormoner; - stresshormoner, gledeshormoner, og hormoner som styrer kjønnsdrifter, søvn og vekst.

Det er ikke mye i en kropp som fungerer hvis nervesystemet ikke fungerer som det skal.
I krig er nervegasser de mest fryktede våpnene. Gifter som virker på nervesystemet er de som raskest gir lammelser og død.

Flere og flere "alternative" behandlere mener at endel av de kroniske diagnosene som legene ikke finner noe kur for, som ME, Fibromyalgi, IBS, PTSD og flere andre, kommer av ubalanse i nervesystemet, ettersom de fleste av de mange og varierende symptomene hos de som er rammet kan knyttes til funksjoner i nervesystemet. Noen forskere er også inne på de samme banene, men det finnes dessverre lite forskning på feltet sammenlignet med andre sykdommer.

Her er en fin oppsummering om forskningen på ME
(Immunforsvaret og nervesystemet regnes som to forskjellige systemer, men de sender signaler til hverandre og påvirker hverandre)


Men hva er så nervesystemet?

Nervesystemet er enkelt sagt et system som sender signaler rundt i kroppen vår.
Det sender signaler fra hjernen til kroppen, og signaler fra kroppens sansesystem tilbake til hjernen. 
Nervesystemet har ansvar for å passe på at kroppens systemer er i likevekt. At temperaturen holder seg optimal, at hormoner økes eller dempes ettersom hva som trengs, at vi har nok oksygen i blod, celler og hjerne til det vi trenger, og mange andre funksjoner som hjelper kroppen vår hvert eneste øyeblikk.

Nervesystemet deles inn i to hovedsystemer;

- det viljestyrte, somatiske nervesystemet (SNS), og
- det ikke-viljestyrte, autonomne nervesystemet (ANS).


Det viljestyrte, somatiske nervesystemet kontrollerer skjelettmuskulaturen vår; det vil si de viljestyrte musklene som gjør at vi kan bevege kroppen vår. Som gjør at vi kan gå tur, stå på ski, smile, synge, løfte barna våre, eller gjøre yoga.

Det ikke-viljestyrte, eller autonomiske nervesystemet, styrer aktiviteten i muskulaturen vi ikke selv kan styre med viljen, som hjertet, tarmer, luftveier og kjertler. Det styrer så godt som alle indre organer, og kontrollerer blant annet kroppstemperatur, blodtrykk, hjerterytme, pustefrekvens og fordøyelse.

Dette ikke-viljestyrte, autonome nervesystemet er igjen delt inn i to grener;
Det sympatiske nervesystemet, og det parasympatiske nervesystemet

Det er her det blir spennende for oss som driver med aktiviteter som MediYoga, pust og mindfulness!

Det vi gjør under yoga, pust og meditasjon går nesten bare på å hjelpe balansen mellom det sympatiske og det parasympatiske nervesystemet. Hvis du føler deg litt "dau" og uten initiativ før trening kan ildpust få deg litt over på den sympatiske siden, konsentrert og klar for en treningsøkt. Rolig pust, avspenning og meditasjon får deg over i den parasympatiske delen av nervesystemet, der vi slapper av og kroppen får hvile.

Det sympatiske nervesystemet

Den sympatiske delen av nervesystemet vårt hjelper oss å overleve farlige situasjoner. Den aktiveres når kroppen utsettes for utfordrende situasjoner og stress, og gir oss energi, konsentrasjon og styrke.

Hormonene adrenalin og kortisol sørger for at blodet vårt omdirigeres til skjelettmuskulaturen, så vi har mer styrke enn vanlig, hjertet pumper raskere, blodårene til musklene utvider seg, pusten går raskere og mer overfladisk.
Du kjenner helt sikkert til følelsen av adrenalinkick, der du nesten føler deg som overmenneske og kan klare hva som helst!

I hverdagen vår oppleves imidlertid ikke alltid den sympatiske delen av nervesystemet like sympatisk. Det er denne delen av nervesystemet som tar oss inn i fight/flight-modus (kjemp eller flykt), uansett om situasjonen er passende eller ikke. Og den skjønner ikke alltid forskjellen på ekte kamp mot en fiende og en situasjon der vi for eksempel skal snakke foran et stort publikum. Når blodpumpa går og kroppen er klar til kamp eller flukt er det ikke fuktighet til stemmebånd og hukommelse på lengre tekster som prioriteres, og når vi står på et kjøpesenter og kjenner hjertet slå fortere av en grunn vi ikke skjønner, så føles det ikke helt innafor å løpe vekk, selv om det er det kroppens urgamle system forbereder kroppen til.

Blodet som omdirigeres til musklene for å gi dem mer kraft og oksygen er det samme blodet som ellers tar seg av fordøyelse og andre daglige funksjoner i kroppen. Disse nedprioriteres i en krisesituasjon, og tas opp igjen når faren er over og roen er tilbake.

Hvis vi opplever langvarig stress, der kroppen ikke klarer å komme tilbake til hviletilstand og gjenfinne balansen, vil ofte de første symptomene være problemer med akkurat fordøyelsen.

Det er dette stresset over lang tid som mange mener setter det autonome nervesystemet vårt ut av balanse. Stresset kan bestå av alt fra fysisk stress som mye jobb, sykdom, fødsel, kjemikalier og skader til psykisk stress som vond barndom, mobbing og bekymringer. Teorien er at når alt stresset tilsammen blir for mye for systemet vårt, blir det dyttet ut av balanse.

Men hvordan kan vi påvirke denne ubalansen når den først er der?

Da kommer vi til den parasympatiske delen av det autonome nervesystemet, som er den som nedprioriteres under stress, og der verktøyene fra yogaen kan hjelpe oss mest!

Det parasympatiske nervesystemet

Den parasympatiske delen av nervesystemet er den som står for roen, eller bremsen i kroppen vår.
Den står for avspenning, søvn, kreativitet, kjærlighet. 
Det er her vi finner tilstanden "rest and digest" eller hvil og fordøy, og det er her kroppen får tid til å restituere og reparere. 
Det er det parasympatiske systemet som har størst betydning for kroppens indre miljø over en lengre periode og som tar seg av omsorgen for at celler og organer i kroppen vår fungerer som det skal i det daglige. 

Det er her det er meningen at vi skal leve store deler av tiden vår! Se for deg en hverdag for mange, mange år siden, der farene bestod av ville dyr og fiender. Vi trengte eksplosiv kraft for å redde oss, men når faren var over kunne vi hvile. Vi trengte også det sympatiske systemet for jakt og fysisk jobbing, men når vi hadde pause var det få stimuli som tok oss vekk fra hvilen. Ingen skjermer, ingen underholdning.

Balanse
Nervesystemet vårt henger igjen i gamle dager, og har ikke utviklet seg i samme tempo som våre omgivelser.

Derfor er det en superviktig oppgave enten vi er syke eller friske å lære oss og finne denne hviletilstanden oftere. Og første skritt hvis du har et nervesystem i ubalanse er å finne måter og holde deg i parasympatisk tilstand myyye mer enn før.

Etterhvert, når du begynner å få dreisen på roen, og tåler mangelen på konstant stimuli uten netflix, kaffe og nyheter i hver pause, er oppgaven din å finne en god balanse mellom disse to systemene.
Det er nemlig balanse alt handler om! Ikke om hvor i nerveysystemet det er best å befinne seg. Vi trenger en balanse der det vi putter på hver side av vekta gjør at den vipper litt til ene siden, litt til andre siden, for så å samle seg i midten. 

Hvis du opplever at nervesystemet ditt oppfører seg som en dumphuske uten noen på, der det enten står fast i angst, stress, rastløshet og tankekjør (helst når du skal sove) eller i fullstendig dvale, der tanken på å røre lillefingeren kjennes som en altfor stor oppgave, er det på tide å gjøre tiltak for å hjelpe systemet tilbake til en sunnere balanse.

Hovednerven i den parasympatiske delen av nervesystemet, og der vi lettest selv kan stimulere den delen av systemet for lettere å hjelpe kroppen over i hvile, er Vagusnerven. 

Den er tema for neste ukes blogginnlegg. ūüėä

 

Ikke gå glipp av ukentlige tips og inspirasjon! 

Bli med meg på eventyr med MediYoga, pust, meditasjon, og balanse i hverdagen. 

Jeg misliker spam og vil aldri misbruke opplysningene dine. Du vil motta eposter fra Frisk I Balanse, Hanne S√łbye med nyttige tips, tilbud og nyheter. Du kan n√•r som helst trykke "avmelding" i en e-post fra meg. Ved √• legge inn opplysningene dine samtykker du i behandling av personopplysninger i tr√•d med personvernerkl√¶ringen